Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å blogge om sunnhet og helse, men nå har det faktisk kommet til et punkt hvor jeg er ganske desperat. Tidligere har jeg til stadighet klaget over hvor vanskelig det er å være sunn. Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal se etter i butikkene, det er som oftest dyrt, og jeg har rett og slett ikke peiling.
Men nå har jeg faktisk innsett hvor lettvint vi har det i Norge. Sammenlignet med Argentina må Norge være verdens sunneste land. Vi får nærmest servert sunnhet på gullfat, om jeg kan si det. Her i Argentina er det nesten umulig å i det heletatt prøve å følge "den sunne linje".
Frokost er det ingen som har hørt om. Det man spiser på morgenen er kanskje noen kjeks med dulce de leche, engelsk oversettelse: milk jam, eller på godt norsk: karamell. Det første måltidet på dagen kommer først i totiden og er det som tilsvarer en middag i Norge. Når man så blir sulten etter dette måltidet spiser man sjokoladekjeks for å holde seg mett frem til middag nr 2 som er klokken ti.
Jeg mener ikke at maten ikke er god. Det er den absolutt, og mammaen til Axel er flink til å lage mat. Det er bare utvalget og alternativene av matprodukter i butikkene som overrasker meg. I tillegg til matvanene, selvfølgelig. Det slår meg nå hvor mye opplysninger det faktisk er om ernæring i Norge. Man kan kanskje si at det er på kanten til ernæringshysteri, men samtidig syns jeg det er mye bedre enn hva man får opplysninger om her. Jeg tror rett og slett ikke folk her vet hva mat faktisk kan gjøre med ens egen kropp.
Jeg har aldri sett på meg selv som noen sunn person. Jeg har kanskje tatt noen krafttak innimellom, men de varer sånn omtrent en uke. Men det er kanskje også fordi matvanene vi har i Norge sånn generelt er ganske gode, hvertfall sammenlignet med her. Jeg blir faktisk sett på som en Ekstremt sunn person. Ja, med stor E. Og det synes jeg er ganske interessant.
Når vi er i butikken vandrer jeg rundt på leting etter fullkornsris og grovbrød med fiber. Men finner stort sett kun pan blanco ala svamp og pålegg er det ingenting som heter. Egentlig ikke brød heller. Ikke det at brød er det sunneste man kan spise, men det er hvertfall bedre enn pizza hver dag. Idag har jeg faktisk meldt meg inn i "sunnhetsbloggen" til tine, for å desperat prøve å få noen gode tips.
Dette er fine ting med å være i det store utlandet. Man lærer nye ting om andre land, men også om sitt eget. Jeg er glad i Norge, jeg. Og Argentina. Men nestegang skal jeg ta med knekkebrød.
