tirsdag 30. juni 2009

Enda flere tanker rundt hjemreisen

Da var det enda et Airbusfly som havnet i sjøen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om dette. Med det forrige tenkte jeg: da skjer ikke dette igjen på en stund. Men så gjorde det det. Hva skal jeg tenke nå. Nå skjer det ihvertfall ikke igjen på en stund. Eller, ta med fallskjerm.
Men, tre fly, det ville jo vært litt rart..

Men selv om det å fly kan virke skremmende om dagen, så kan det virke som at det er bra jeg vender nesen hjemover nå. La gripe A begynner å bli ganske alvorlig her i landet. Idag har de meldt krise i helsesituasjonen, og fra og med imorgen av stenges alle skoler og offentlige steder med mange mennesker. Kanskje på tide å komme seg hjem? Jeg får nok putte Axel i kofferten og ta bena fatt. Tryggeste løsningen.
Det er merkelig at så mange ting skjer på en gang. Axel mener verden går under snart. Vi får ikke håpe det.

Jeg må bare beklage at innleggene mine er litt dystre om dagen. Jeg tror jeg lider av hjemreiseangst og paranoia.
Men jeg gleder meg veldig til å se alle sammen igjen. Det er det ingen tvil om!

Sees snart

onsdag 17. juni 2009

Tanker rundt hjemreisen


Dette blir vel et av de siste innleggene jeg skriver på denne bloggen, hvertfall i denne omgang. Jeg har ikke vært så aktiv her i det siste, hvertfall ikke så aktiv som på treningssenteret, men sånn er nå det.
Nå begynner tankene om hjemreisen å strømme på. Jeg må si jeg har blandede følelser. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se alle sammen igjen. Jeg har jo faktisk vært borte i snart 6 måneder så det blir herlig å se alle kjente fjes. Jeg begynner virkelig å se frem til sommer i Norge, med sol, bading, hytta og grilling i parken.
Men samtidig kunne jeg ønske jeg kunne bli lenger. Eller om jeg kunne ta med Axel hjem. Det hadde kanskje vært det beste. Men etter endel undersøkelser har vi funnet ut at det er lettere sagt enn gjort, så her får det pønskes ut en lur plan siden.
Og selvfølgelig har denne Air France ulykken satt en støkk i meg. Jeg er inne på aftenposten.no daglig for å sjekke hvor mange fly som har styrtet i løpet av natten. Jeg har blitt såpass gal av denne "verste flyulykken side 2001" at jeg har funnet ut at jeg skal fly med samme flytype som det som styrtet, altså AIRBUS 320! Eller var det 230. Det samme kan det være. Fly er fly, og de kan falle, langt! Ruten er jo selvfølgelig også den samme som den jeg skal fly, en rute som er kjent for å ha mye uvær. Som dere skjønner så er jeg livredd om dagen, og dagdrømmer om verdens undergang, død og fordervelse. Kanskje jeg bare skulle bli her?

For de som bekymrer seg for at jeg skal bli lenger kan jeg berolige dere med at flyet mitt lander den 14 juli sånn i firetida. Kom på gardermoen, hurra! Jeg skal være der rundt da, hvis ikke jeg har falt ned i atlanterhavet i mellomtiden.

Nuss puss