Unnskyld?

Jeg vet at jeg er elendig på å holde kontakten med dere alle sammen. Det er jeg veldig lei meg for. Derfor blogger jeg litt nå slik at jeg kan nå ut til alle sammen samtidig! Genialt? Ja det synes jeg.
En av grunnene til at jeg ikke blogger noe særlig denne gangen (eller sender mailer for den saks skyld) er rett og slett fordi det ikke er så mye spennende å fortelle om. Jeg kan legge ut i det vide og det brede om de forskjellige oppgavene jeg skal skrive, eller tekstene jeg leser på skolen, men det er det vel egentlig ingen som er så interessert i?
Men altså, jeg har det veldig fint her! Og Axel også. VI har det fint! Han styrer fælt med musikken sin om dagen, for han har fått i oppdrag av et av utestedene her å lage arrangement og være dj i juni. Kanskje dette blir gjennombruddet? Vi får krysse alle fingre og ben for at det går fint.
Også gleder jeg meg til 17 mai! I fjor feiret jeg 17 mai her i BA med oppgavesriving og ved å søle te utover hele pcen. Men i år skal vi gjøre litt mer stas ut av det. Jeg tror vi skal dra på en restaurant som serverer norsk mat (har jeg hvertfall hørt!), spise chorizopølse som må bli Argentinas svar på wiener, og masse masse is. Og isen her slår all is i hele verden, for den er best!! Med masse store ting inni...mmm...
Ellers lever jeg stort sett på empanadas. Er det mulig å bli avhengig av empanadas? Det virker sånn. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan jeg skal overleve i Norge nå uten empanadas. Tror jeg må begynne å importere!! Der har vi fremtiden til Axel og meg - empanadas take away i Oslo! En kombinasjon av alt som er fint. Vi får se hva tiden bringer! Det er hvertfall godt å ha en businessplan.

Håper at alle har det fint hjemme i Norge. Igjen, beklager for at jeg er så dårlig på å gi lyd fra meg. Det betyr ikke at jeg har glemt dere!! Det betyr bare at jeg er litt lat, og at jeg har litt mye å gjøre på skolen.

Og Jenny, gratulerer med dagen vennen min!!!!!!!!!!!! Feliz Cumpleaños, que sea un re lindo dia! :)

Nå skal jeg begynne å lese igjen, om prostitusjon denne gangen. Det er jo litt spennende da!

Besitos

Statusoppdatering!

Så var jeg her igjen da, i Buenos Aires. Været er ikke like fint som sist sommer, men det er godt å være tilbake. Dagene har gått utrolig fort siden jeg kom. Den andre dagen etter at vi kom dro jeg til universitetet for å ordne spanskkurset, og allerede dagen etter var skolen igang. Spanskskolen, ikke den "ordentlige" skolen. Spanskkurset er veldig fint. Jeg er veldig fornøyd med lærerene mine, som er hele fire stykker. Vi er som en liten familie; Thea og hennes fire spanskhjelpere. Jeg har skole tre timer om dagen og prøver å praktisere så mye som mulig med Axel på fritiden.
Vi har ennå ikke funnet noen leilighet, noe som begynner å gå meg litt på nervene, men vi er stadig på visninger og sender mailer i hytt og pine. Vi skal på en visning imorgen som jeg har troa på. En søt, liten leilighet i San Telmo, bra område, hvite vegger, grei innredning, og en vask som er skikkelig skikkelig stygg. Krysser fingre og tær!! Nå skal jeg ned å gjøre leksen min; se film på spansk med spansk tekst. Let's se how it goes...

Chauu!!

Enda flere tanker rundt hjemreisen

Da var det enda et Airbusfly som havnet i sjøen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om dette. Med det forrige tenkte jeg: da skjer ikke dette igjen på en stund. Men så gjorde det det. Hva skal jeg tenke nå. Nå skjer det ihvertfall ikke igjen på en stund. Eller, ta med fallskjerm.
Men, tre fly, det ville jo vært litt rart..

Men selv om det å fly kan virke skremmende om dagen, så kan det virke som at det er bra jeg vender nesen hjemover nå. La gripe A begynner å bli ganske alvorlig her i landet. Idag har de meldt krise i helsesituasjonen, og fra og med imorgen av stenges alle skoler og offentlige steder med mange mennesker. Kanskje på tide å komme seg hjem? Jeg får nok putte Axel i kofferten og ta bena fatt. Tryggeste løsningen.
Det er merkelig at så mange ting skjer på en gang. Axel mener verden går under snart. Vi får ikke håpe det.

Jeg må bare beklage at innleggene mine er litt dystre om dagen. Jeg tror jeg lider av hjemreiseangst og paranoia.
Men jeg gleder meg veldig til å se alle sammen igjen. Det er det ingen tvil om!

Sees snart

Tanker rundt hjemreisen

Dette blir vel et av de siste innleggene jeg skriver på denne bloggen, hvertfall i denne omgang. Jeg har ikke vært så aktiv her i det siste, hvertfall ikke så aktiv som på treningssenteret, men sånn er nå det.
Nå begynner tankene om hjemreisen å strømme på. Jeg må si jeg har blandede følelser. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se alle sammen igjen. Jeg har jo faktisk vært borte i snart 6 måneder så det blir herlig å se alle kjente fjes. Jeg begynner virkelig å se frem til sommer i Norge, med sol, bading, hytta og grilling i parken.
Men samtidig kunne jeg ønske jeg kunne bli lenger. Eller om jeg kunne ta med Axel hjem. Det hadde kanskje vært det beste. Men etter endel undersøkelser har vi funnet ut at det er lettere sagt enn gjort, så her får det pønskes ut en lur plan siden.
Og selvfølgelig har denne Air France ulykken satt en støkk i meg. Jeg er inne på aftenposten.no daglig for å sjekke hvor mange fly som har styrtet i løpet av natten. Jeg har blitt såpass gal av denne "verste flyulykken side 2001" at jeg har funnet ut at jeg skal fly med samme flytype som det som styrtet, altså AIRBUS 320! Eller var det 230. Det samme kan det være. Fly er fly, og de kan falle, langt! Ruten er jo selvfølgelig også den samme som den jeg skal fly, en rute som er kjent for å ha mye uvær. Som dere skjønner så er jeg livredd om dagen, og dagdrømmer om verdens undergang, død og fordervelse. Kanskje jeg bare skulle bli her?

For de som bekymrer seg for at jeg skal bli lenger kan jeg berolige dere med at flyet mitt lander den 14 juli sånn i firetida. Kom på gardermoen, hurra! Jeg skal være der rundt da, hvis ikke jeg har falt ned i atlanterhavet i mellomtiden.

Nuss puss

Theas sunnhetsblogg

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å blogge om sunnhet og helse, men nå har det faktisk kommet til et punkt hvor jeg er ganske desperat. Tidligere har jeg til stadighet klaget over hvor vanskelig det er å være sunn. Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal se etter i butikkene, det er som oftest dyrt, og jeg har rett og slett ikke peiling.
Men nå har jeg faktisk innsett hvor lettvint vi har det i Norge. Sammenlignet med Argentina må Norge være verdens sunneste land. Vi får nærmest servert sunnhet på gullfat, om jeg kan si det. Her i Argentina er det nesten umulig å i det heletatt prøve å følge "den sunne linje".
Frokost er det ingen som har hørt om. Det man spiser på morgenen er kanskje noen kjeks med dulce de leche, engelsk oversettelse: milk jam, eller på godt norsk: karamell. Det første måltidet på dagen kommer først i totiden og er det som tilsvarer en middag i Norge. Når man så blir sulten etter dette måltidet spiser man sjokoladekjeks for å holde seg mett frem til middag nr 2 som er klokken ti.
Jeg mener ikke at maten ikke er god. Det er den absolutt, og mammaen til Axel er flink til å lage mat. Det er bare utvalget og alternativene av matprodukter i butikkene som overrasker meg. I tillegg til matvanene, selvfølgelig. Det slår meg nå hvor mye opplysninger det faktisk er om ernæring i Norge. Man kan kanskje si at det er på kanten til ernæringshysteri, men samtidig syns jeg det er mye bedre enn hva man får opplysninger om her. Jeg tror rett og slett ikke folk her vet hva mat faktisk kan gjøre med ens egen kropp.
Jeg har aldri sett på meg selv som noen sunn person. Jeg har kanskje tatt noen krafttak innimellom, men de varer sånn omtrent en uke. Men det er kanskje også fordi matvanene vi har i Norge sånn generelt er ganske gode, hvertfall sammenlignet med her. Jeg blir faktisk sett på som en Ekstremt sunn person. Ja, med stor E. Og det synes jeg er ganske interessant.
Når vi er i butikken vandrer jeg rundt på leting etter fullkornsris og grovbrød med fiber. Men finner stort sett kun pan blanco ala svamp og pålegg er det ingenting som heter. Egentlig ikke brød heller. Ikke det at brød er det sunneste man kan spise, men det er hvertfall bedre enn pizza hver dag. Idag har jeg faktisk meldt meg inn i "sunnhetsbloggen" til tine, for å desperat prøve å få noen gode tips.

Dette er fine ting med å være i det store utlandet. Man lærer nye ting om andre land, men også om sitt eget. Jeg er glad i Norge, jeg. Og Argentina. Men nestegang skal jeg ta med knekkebrød.

Platesnurring i stua

Nå sitter jeg litt for meg selv og plukker på pcen min mens jeg ser på at gutta leker med dj-anlegget til Axel. Vi skal snart avgårde på konsert, men de må selvfølgelig få mikse litt først. Og da blir jeg sittende her. Men det er fint også for da får jeg gjort litt nyttige ting jeg ellers ikke hadde giddet å gjøre. Som for eksempel å oppdatere bloggen og å lete fram mer info om Gabriel Garcia Marques. Idag har jeg faktisk klart å skrive den første siden av eksamensoppgaven min og det er jeg fryktelig stolt av. Jeg hadde også planlagt at idag skulle være begynnelsen på en ny tid her i Buenos Aires. Jeg skulle begynne å trene. Men, siden nettbanken min bestemte seg for å streike akkurat idag, så ser det ut som at jeg må ta det imorgen i stedet. Eller på mandag..
For å oppdatere litt på værfronten, slik som de fleste foreldre liker, så tror jeg faktisk at vi har byttet gradestokker. Jeg hører stadig vekk om vårluft, grilling og parkliv i Norge, mens her i Argentina er det strømpebukse, skjerf, frostrøyk og fem ullpledd. Nå høres det ut som at det er 15 minus grader her, men etter forholdene vil jeg si at det er ganske så kaldt ja. Dagene er fortsatt flotte og solfylte men fy søren så kaldt det er på nettene. Heldigvis holder vi oss stort sett innendørs og ser ikke mye til verken solskinn eller nattemørket. Men som dere skjønner så kan alle jentene mine slappe helt av før jeg kommer hjem. Jeg kommer nemlig til å være blek som et spøkelse, mens dere er vakre og sjokoladebrune.
Nå nærmer det seg konserttid og derfor også enden på dette innlegget. Vil bare si gratulerer med dagen til Jenny som hadde bursdag igår. Hurra for Jenny!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert igjen. Grunnen er at jeg ikke har tatt noen bilder i det siste og derfor har villet vente til jeg hadde noen bilder å legge ut. Men nå har jeg klart å surre bort laderen til kameraet mitt så jeg tror det blir en stund til nestegang jeg får tatt noen. Roterom og flytteprosesser skaper kaos. Men bortsett fra at jeg må kaste penger ut av vinduet for en ny lader, så står alt veldig bra til med meg. Jeg har flyttet ut av leiligheten nå og flyttet tilbake til huset til Axel. Det var trist å flytte fra jentene og de fine minnene vi har fått i San Telmo. Det har vært en veldig fin tid som jeg kommer til å savne. Men jeg trives veldig godt sammen med familien til Axel og de er snille som tar vare på meg.
Jeg skriver oppgave om dagen om Gabriel Garcia Marques. Eller.. jeg tenker på at jeg skal skrive den. Skriveprosessen har vel strengt talt ikke begynt enda. Men imorgen mamma, imorgen.

Dette ble ikke lange innlegget men jeg er litt på farten så rekker ikke mer idag.
Hei og hopp!