



Som dere ser så har jeg gjort noen endringer på bloggen min idag. Jeg tenkte at noen endringer ville gjøre den finere, men nå har jeg vel egentlig innsett at det hele handler om at jeg ikke har peiling på grafisk design. Eller blogspot.. Jeg får ikke plassert bildene sånn som jeg vil og teksten kommer der den syns den passer selv. Men forhåpentligvis klarer dere vel å lese hva som står selv om bloggen ser klønete ut. Og endelig kommer det en ny oppdatering også!
Dette har vært en uke med mange hendelser. Eller, det har kanskje ikke vært så mange hendelser men de som har vært har vært ganske ekstreme. Men før jeg går mer i detalj kan jeg fortelle at jeg har det veldig fint om dagen. Skolen er kjempe spennende og jeg føler jeg lærer nye ting hver eneste dag. Faktisk kunne jeg ønske at vi hadde dobbelt så mange spansktimer som vi har nå. Dette er ting jeg aldri trodde jeg kunne si om skole.. mer undervisning, ja takk!! Dagene flyr avgårde og jeg føler virkelig ikke at tiden strekker til. Det er så mye jeg har lyst til å få med meg her og samtidig vil jeg ikke nedprioritere skolen for jeg har så lyst til å lære mer. Jeg har allerede begynt å grue meg til å dra hjem, enda jeg har masse tid.
Det har begynt å gå mot høst og det merker vi godt. Det regner ofte og kveldene har blitt kjøligere. Enda man kanskje kan si at temperaturen bare blir mer behagelig, syns jeg likevel det er litt trist. Men det gir meg vel kanskje en unskyldning til å sitte inne og lese de skjønnlitterære bøkene vi må ha lest innen mai. Det er rart hvordan bøker er gøy når man bestemmer selv, men gørr når andre sier at du skal lese dem. Men ellers har jentene mine her i leiligheten det veldig bra, og Axel og jeg har det veldig bra. Vi gikk uheldigvis glipp av Manu Chao konserten som var forrige helg men til gjengjeld skal vi på en konsert til helgen med to argentinske band som jeg tror blir skikkelig kult. Jo, også var vi på en diger teckno-festival for to uker siden som var rimelig sprø. Hoho, mye moro! Bildene er fra en park i Buenos Aires som axel og jeg var i for litt siden.
Men det har også skjedd noen litt mer dramatiske ting, som for eksempel da Eirin og jeg gikk til forelesning igår ble vi plutselig opplyst om at det hadde kommet bombevarsel på skolen. Alle hadde blitt kommandert ut av bygningen og ingen fikk slippe inn før hele skolen var blitt sjekket. Dette for meg var jo en fryktelig dramatisk hendelse, men folk oppførte seg helt rolig og bare satt og ventet på skoletrappen. Hadde bomben gått av vil jeg tro at store deler av elevene hadde blitt ganske så svidd på ryggen så nærme inngangen som de satt. Senere fikk vi høre at bombevarsler var ganske så vanlig rundt eksamenstider så dette var ingenting å bry seg om. (Og også at det aldri har gått av en bombe i en skolebygning før og slike varlser alltid bare er tull, men denne informasjonen vil ødelegge spenningen i blogginnlegget mitt). Argentina er et sprøtt land..